Mor Trevare: Bedriftsrådgiver Tone Helene Ruud i Norske Trevarer har jobbet i norsk trevarebransje i over 40 år. Nå takker hun takknemlig av og går over i pensjonistenes rekker. Bildet er tatt under festmiddagen ved De Norske Trevaredagene 2022 i Trondheim i september.
Det hun trodde kanskje skulle bli et noe nervøst jobbintervju, ble heller et kjapt spørsmål over kaffekoppen: Når kan du begynne i jobben? Etter det har årskalenderen blitt byttet ut over 40 ganger, og nå er «Mor Trevare» klar for å runde av. Tone Helene Ruud skal bli pensjonist.
- Klar og klar. Det er jo mange følelser knyttet til det å skulle slutte av en jobb man har hatt i over 40 år. Som jeg bruker å si når jeg blir spurt: Jeg veit ikke hvordan det er å bli pensjonist. Jeg har ikke prøvd det før.
Hun bruker ikke store ord om sin egen person og sin egen rolle i norsk trevarebransje når hun skal beskrive sine mer enn fire decennium i en bransje hun ble glad i fra første dag i jobben. Til og med før det, også.
- Det jeg ser tilbake på med aller mest glede og takknemlighet, det er at jeg har blitt så godt tatt imot av bransjen helt fra begynnelsen av. Til og med da jeg var helt fersk ble jeg ønsket varmt velkommen og invitert inn i bedriftene, og siden har jeg blitt møtt med den samme varmen og åpenheten.
- Under De Norske Trevaredagene i Trondheim i september ble du av daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske Trevarer titulert som Mor Trevare da det ble kjent at du skulle takke av. Kjenner du deg igjen i den beskrivelsen?
- Jeg er ikke særlig vant til å vurdere min egen rolle og min egen innsats, så jeg ble vel tatt litt på senga av den oppmerksomheten jeg fikk der. Men det betyr ikke at jeg ikke setter pris på de gavene og hilsningene jeg har fått, tvert imot, det setter jeg veldig høyt.
- Det er vanskelig å sjøl vurdere hva min innsats eventuelt har betydd for bransjen, men jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å gjøre det beste jeg kan for bedriftene, og over tid og år så har vel dette blitt til en sterk omsorgsfølelse for bedriftene og menneskene i bransjen, og jeg vil tro at begrepet «Mor Trevare» har noe med dette å gjøre.
Varmt trevarehjerte
- Jeg har et varmt hjerte for norske trevarebedrifter, det vil jeg ha så lenge jeg lever, og hvis jeg ikke hadde hatt de følelsene for denne bransjen, så hadde jeg jo ikke blitt her i alle disse årene. Det har vært gode år og et meningsfullt oppdrag å gjøre sitt beste for bedriftene og trevarebransjen.
- Førti år og vel så det er jo lang tid, men det er faktisk ingen andre steder jeg heller ville vært. Jeg føler på en stor takknemlighet overfor de jeg har fått jobbet sammen med og alle de folkene og bedriftene jeg har lært å kjenne. Det er jo bedriftene Norske Trevarer er til for.
- Fikk sansen for bransjens verdier
Vi må tilbake helt til begynnelsen av 80-tallet for å finne starten på Tones lange fartstid i norsk trevarebransje. Eller enda lengre også, egentlig.
- I 1981 begynte jeg å jobbe i det som den gangen het Norske Trevarefabrikkers Landsforbund. Men allerede før det hadde jeg blitt litt kjent med en del trevarebedrifter gjennom at jeg jobbet i et firma som solgte trereoler. På den måten fikk jeg litt kjennskap til trevarebransjen, og helt fra første dag fikk jeg veldig sansen for de verdiene denne bransjen stod for.
- Ikke minst den jordnære åpenheten og viljen til å dele av kunnskap og erfaringer. Dette var en bransje der folk var ærlige og enkle i væremåten, ekte og rett fram. Det fascinerte meg, og så luktet det så godt i disse bedriftene, kombinert med en stolthet over faget og håndverket som jeg likte veldig godt.
- Derfor var det lett for meg å takke ja til jobben jeg ble tilbudt over den kaffekoppen i 1981. Det virket veldig spennende, husker jeg. Etter hvert fikk jeg tilbud om å begynne som sekretær for han som var administrerende direktør i Norske Trevarefabrikkers Landsforbund den gangen, Thor Torgersen.
- En del av det store bildet
- Og etter det har dette altså vært en veldig spennende reise, som det gjerne heter nå. I stedet for noen få, markante høydepunkter er det en stor takknemlighet for det å ha fått være en del av dette store bildet i så mange år: En ihuga og rotekte bransje med sterke tradisjoner og lange linjer, der jeg har fått utviklet meg sjøl, tatt del i stadig nye oppgaver og lært veldig mye – og ikke minst det at jeg har fått være mye ute i bedriftene.
- For det er altså det jeg brenner aller mest for. At vi som bransjeforening setter av nok tid til å være ute bedriftene, at medlemmene føler seg sett, forstått og lyttet til. Det er bedriftene som er kjernen i alt vi gjør og det denne bransjen består av. Det er her kunnskapene og behovene ligger, og det er også her vi som bransjeforening har våre oppgaver og berettigelse. Det er det vi prøver å bidra til hver dag.
- Bedriftene i fokus, ikke jeg
Det er også dette som er det gjentakende budskapet i intervjuet, at det er bedriftene som skal være i fokus, ikke den avtroppende bedriftsrådgiveren i bransjeforeningen.
- Det er både rart og vemodig å skulle takke av. Men alt har som kjent sin tid. Jeg har jo ingen erfaring med det å bli pensjonist, det er første gangen jeg skal prøve meg på det. Så nå skal jeg først ta meg en rolig ferie og la inntrykkene få synke ned, oppsummere litt, og så ser vi hvordan vi legger det opp.
- Det er mange ting jeg har lyst til å bruke tida og pensjonistårene mine til, og jeg har ikke så veldig lyst til å si «takk for meg» når jeg nå slutter av. Jeg føler mer for å si til alle trevarefolkene der ute: Det kan jo godt hende at vi treffes igjen. Dere har vært en stor del av livet mitt, og jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg har fått være en del av laget sammen med dere.
