Lillerønning-brødrene Peder (t.v.) og Toralf er til sammen 168 år, og har en imponerende lang fartstid ved Lillerønning Snekkerifabrikk AS i Midtre Gauldal i Trøndelag. 76-åringen Toralf var daglig leder ved hjørnesteinsbedriften på Kotsøy i nærmere 50 år, og er fjerdemann ut i Norske Trevarers intervjuserie med nestorer i norsk trevarebransje.
Toralf Lillerønning er et sterkt navn i norsk og trøndersk trevarebransje. For 60 år siden tok han snekkerutdanning, på midten av 70-tallet tok han over som daglig leder i familiebedriften, og fortsatt stiller 76-åringen på jobb nesten hver dag.
- Ja, jeg gjør jo det. Jeg liker å holde på, og føler vel at jeg fortsatt har ting å bidra med. Det er familiebedriften som er livsverket, og da er det jo gjerne slik at det er triveligere å holde på enn å sitte hjemme. Det siste er ikke noe alternativ, synes jeg. Ikke før helsa eventuelt tvinger meg til det.
Det er altså 60 år siden Toralf Lillerønning startet på snekkerutdanningen på Støren, og siden det har han vært en sentral person i hjørnesteinsbedriften på Kotsøy i Trøndelag.
Faren Tomas og eldstebroren Peder (92) startet Th. Lillerønning Snekkerifabrikk i 1951, og sommeren 1964 startet også Toralf opp for fullt i familiebedriften, med rykende ferske snekkerpapirer i baklomma.
- Vi var fem søsken, fire brødre og ei søster. Jeg var attpåklatt og vokste opp med å følge med på hvordan far og Peder dreiv på, og jeg så hvor viktig bedriften var for lokalsamfunnet vårt. Da gir det også ekstra mening å gå på jobb. Lillerønning Snekkerifabrikk har ei viktig rolle i regionen her, og det er en rolle vi er både ydmyk og stolt over å ha, sier trevareveteranen.
Stort behov for trevareprodukter
Det var temmelig tungvint å drive snekkerverksted de første årene. Snekkeriet i Malmdalen lå et godt stykke unna nærmeste bilveg, så da det skulle lages nye kirkebenker til Singsås kirke så måtte benkene bæres for hånd fram til vegkanten.
I gjenreisingen etter krigen var det behov for alt mulig, og det var gode muligheter for de som kunne produsere noe. Snekkeriet som Lillerønning-familien var i ferd med å bygge opp hadde hendene fulle og tettskrevne ordrebøker.
Faren Tomas jobba på sagbruket på dagtid, og brukte kvelder og helger på å administrere bedriften. I 1957 bygde faren og sønnene Peder og Bjarne nytt snekkerverksted, og dette gjorde at de kunne knytte seg til bilveg, samtidig som de kunne koble seg på strømnettet fra Aura kraftverk.
- Utbyggingen i 1957 og stabil tilgang på strøm ble en stor endring, naturligvis. Dette ble starten på en ny epoke hos oss. Nå kunne vi investere i nye, moderne maskiner. Etter det har vi hatt 12-13 byggetrinn, så det har vært mye spennende å holde fingrene i, smiler Toralf Lillerønning.
Neste generasjon har overtatt roret
Både Peder og Toralf har barn og svigerbarn som jobber i fabrikken, og det er de som nå har tatt over ansvaret for den daglige driften. Men Toralf er still going strong og har fortsatt en aktiv rolle både i styret og den daglige utviklingen av familievirksomheten.
- Det er fortsatt trivelig og meningsfylt å holde på, men det føles greit og riktig å være fri fra det daglige ansvaret som daglig leder. Jeg hadde jo den jobben i nærmere 50 år og nå var det tida moden for avløsning.
- Men jeg kommer ikke til å slutte helt i bedriften, ikke før helsa eventuelt skulle tvinge meg til det, så jeg møter vel på jobben stort sett hver dag. Jeg liker å bruke det nettverket og den kunnskapen jeg har til å bidra til nyutvikling, både innen produksjon og innkjøp, og så bidrar jeg fortsatt litt på salg. Det er ikke så altfor lenge siden jeg var med og landet en større avtale for oss, smiler 76-åringen.
Kjøpte nedlagt skole
I siste halvdel av 60-tallet kjøpte Th. Lillerønning Snekkerifabrikk den nedlagte skolen på Kotsøy. Her ble det plass til monteringshall, og bare et par år seinere ble all produksjonen samlet i skolebygget på Kotsøy gjennom en ytterligere utvidelse av produksjonslokalene.
- I 1976 ble firmaet gjort om til aksjeselskapet Lillerønning Snekkerifabrikk AS med far, bror Peder og jeg som hovedaksjonærer, og da tok jeg samtidig over som daglig leder, forteller Toralf Lillerønning.
- Arbeidsfordelingen mellom oss hadde da utviklet seg mer og mer i retning av at Peder hadde ansvaret i fabrikken og produksjonen, mens jeg tok mer av den daglige driften, inkludert salget og arbeidet ute hos kunder og i ulike bransjer og nettverk.
Moderne fabrikk på 6250 kvadratmeter
Etter alle byggetrinnene siden oppstarten i 1951 har Lillerønning Snekkerifabrikk AS blitt en moderne trevarefabrikk med stor grad av automatisert produksjon og tett på 70 ansatte. Hjørnesteinsbedriften på Kotsøy i Midtre Gauldal kommune har nå et samlet areal på godt over 6000 kvadratmeter, og omsatte i fjor for over 114 millioner kroner.
- Vi har tjent penger så og si alle årene siden vi startet opp, og det har vært viktig for oss. Det er vanskelig å få til noe som helst hvis ikke økonomien er god, påpeker Toralf Lillerønning.
Økt fokus på lønnsomhet og lønn
- Det er viktig å fokusere på lønnsomheten i vår bransje. Lønnsnivået ligger jevnt over litt for lavt, og dette henger naturligvis sammen med lønnsomheten i bedriftene. Vi kommer nok ikke utenom at vi må løfte lønningene om vi skal kjempe om de flinkeste folkene. Jeg håper det kan være rom for det i tida som kommer, for vi må gjøre oss mer attraktive i kampen om ungdommer og flinke folk, mener 76-åringen.
- Det er mye som ser bra ut for norsk trevarebransje, men vi er veldig prisgitt at vi har god tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Det er vanskelig å få tak på arbeidsfolk, og som bransje gjør dette oss sårbare. I tillegg er det mange av oss trevarebedriftene som ligger litt for langt unna de nærmeste regionsentrene, slik vår bedrift gjør i forhold til Trondheim, og det gjør oss enda mer sårbare i rekrutteringen av yngre folk.
Aktiv i bransjeforeningen
- Jeg har alltid vært opptatt av rekruttering og omdømmebygging, og vi må som sagt legge godt til rette for å få flinke ungdommer og lærlinger inn i bransjen vår, sier Toralf, som har hatt en aktiv rolle i bransjeforeningen Norske Trevarer i nærmere 50 år.
- Jeg har alltid sett positivt på framtida for norsk trevarebransje, og jeg ser ingen grunn til å være mindre optimist nå enn jeg var da jeg starta opp i snekkerfaget for nærmere 60 år siden. Jeg tror bransjen er godt posisjonert for tida og årene som kommer, men det kommer ikke til å bli enkelt og det blir ikke noe uten hardt arbeid.
- Jeg er opptatt av at vi må komme på netthinnen til ungdommene tidligere enn vi gjør nå, vi må møte dem tidligere i livene deres. Ungdommene må bli klar over hvem vi er, hva vi lager og hva vi står for. Jeg har vokst opp med gleden av å få lage ting, produsere og skape noe. Det tror jeg også mange ungdommer liker å gjøre, men da må de bli godt kjent med oss først – med faget vårt, bransjen vår og bedriftene våre.
- Og så er det en ting til som er viktig å nevne. Som bransjeforening må vi alltid huske å ta godt vare på også de minste bedriftene. Det er veldig viktig, sier trevareveteranen Toralf Lillerønning.
