Christina Qvam Heggertveit er fylkesskogmester i Møre og Romsdal, og glødende engasjert i arbeidet med å styrke trebaserte næringer. Hun er også «tredriver» ved Statsforvalteren i Møre og Romsdal.
Det hogges og plantes mer enn noen gang i norske skoger. Det er mange årsaker til dette, flere av grunnene skjer nå samtidig, og dette forsterker bildet ytterligere. En av årsakene er økende etterspørsel etter råvarer fra norske skoger.
Christina Qvam Heggertveit er fylkesskogmester i Møre og Romsdal og såkalt «tredriver» hos Statsforvalteren. Hun viser til tall og statistikker som bekrefter trenden med økende avvirkning og planting i norske skoger, og peker samtidig på at flere av årsakene altså er sammenfallende i tid.
Økt satsing over flere år
- Norske myndigheter har hatt en bevisst satsing på dette området over flere år nå. Tilveksten har vært større enn uttaket, og det har derfor vært et politisk mål å ta ut mer ressurser fra norske skoger, sier Qvam Heggertveit, og viser blant annet til støtteordninger til bygging av skogsbilveger, oppgradering av vegnettet til å tåle tung tømmertransport og utbygging av flere tømmerkaier.
- Dette gjør at infrastrukturen i mye større grad er på plass som en grunnleggende forutsetning for at større deler av norske skoger nå er tilgjengelig for hogst, og samtidig ser vi altså et sammenfall av nasjonale og internasjonale trender og uforutsette hendelser som i sum har ført til en markant økning av tømmer- og råvareprisene, sier Qvam Heggertveit.
Krig og tørke øker prisene
Klimaendringer fører til tørkeskader og barkebilleangrep på skogene både i Europa og Nord-Amerika, og krigen i Ukraina gjør at tømmerimporten fra Russland nærmest over natta har blitt borte fra markedet.
- Dette betyr veldig mye for situasjonen også i det norske markedet, og det fører blant annet til økte tømmerpriser. I tillegg har det over flere år vært fokusert på økt bruk av tre i offentlige bygg i Norge. Målet er å få offentlige aktører til å ta i bruk sin innkjøpskraft til å dra oss i riktig retning på dette området. Det offentlige må gå foran og rydde veg, og vi opplever jo at det har skjedd mange bra ting på dette området de siste årene.
- Både innen skoler, barnehager og andre offentlige bygg tas treet mer og mer i bruk, og dette er naturligvis viktig også når det gjelder dører, vinduer, trapper og innredninger. Det er mange som har fått opp øynene for dette nå. Ting går i riktig retning, men det er fortsatt en veg å gå, sier Christina Qvam Heggertveit.
45 millioner trær i 2022
Skogplantingen i Norge har hatt en jevn økning de siste ti åra, fra om lag 25 millioner planter i 2012 til planlagt 45 millioner planter i år, melder Regjeringen på sine nettsider.
Landets skogplanteskoler har i disse dager rundt 35 millioner skogplanter som er klare for utplanting før sommeren. Ytterligere 10 millioner planter forventes å bli satt ut i høstsesongen, slik at det totalt forventes plantet 45 millioner trær i 2022.
– En aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig klimaløsning, samtidig som skogen gir oss energi og fornybart råstoff, sier landbruks- og matminister Sandra Borch i en kommentar til de ferske skogtallene.
- Skog som vokser tar opp CO2, og aktiv skogskjøtsel med hogst, planting, gjødsling og ungskogpleie bidrar til en betydelig klimagevinst. Det blir hogd mer enn noen gang i norske skoger, og skogeierne får gode priser for tømmeret. Da er det viktig å plante ny skog som kommende generasjoner kan høste av, sier Sandra Borch.
Hogges mer enn noen gang
Skogbruk og trebaserte næringer er en viktig verdikjede i Norge som sysselsetter om lag 22 200 personer. Aktiviteten i skogbruket er nå på et høyt nivå. I 2021 ble det omsatt 11,6 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål, som er det høyeste noen gang, skriver Landbruks- og matdepartementet.
Omsatt volum i første kvartal 2022 var 7,5 prosent høyere enn året før, i følge Regjeringen. Den høye aktiviteten kan knyttes til gode priser for tømmer, både til sagbrukene og til andre skogrelaterte næringer.
- Et høyt hogstnivå krever også høy satsing på pleie og skogkultur for å sikre at skogressursene fornyes og ivaretas. Planting og stell av ungskogen er tiltak som fremmer økt volum og tilvekst i skogen. Dette er samtidig klimatiltak som bidrar til økt opptak av CO2, skriver departementet.
En robust skog med et høyt CO2-opptak, der karbonlageret til skogen samlet sett øker, er viktig for klimaet, naturmangfoldet og ulike næringer som baserer seg på ressursene i skogen.
- Det er veldig positivt det som nå skjer innen skog- og trebaserte næringer, mener fylkesskogmester Christina Qvam Heggertveit i Møre og Romsdal.
- La skogen leve lengre
- Men den økende etterspørselen etter norsk skog og norsk trevirke fører også til nye utfordringer som vi skal være bevisste på. I Norge kan vi hogge skogen etter at den har kommet opp i hogstklasse 4, men både skogeierne, samfunnet og klimaet går glipp av store verdier hvis skogen hogges før den er skikkelig hogstmoden, mener Qvam Heggertveit.
- Det er nemlig de siste 20 årene av skogens omløpstid at man oppnår full effekt av skogens verdier, både i forhold til økonomiske verdier, klima og karbonbinding. På disse 20 årene dobler granskogen volumet sitt, og den binder mye større mengder CO2 enn om trærne hugges med en gang de har kommet opp i hogstklasse 4. Dette gjelder spesielt på Vestlandet, som har svært gode produksjonsforhold for gran.
