Tor Lømo-Hansen er daglig leder ved tradisjonsrike Røros dører og vinduer AS, som har røtter helt tilbake til 1875. I 2021 omsatte trevarebedriften for nærmere 100 millioner kroner fordelt på rundt 80 ansatte.
De er ikke bare Bergstadens eldste industribedrift, Røros dører og vinduer AS er også blant de ivrigste i jakten på ny kunnskap. Nå samarbeider trevarebedriften med SINTEF-forskere for å utvikle framtidas vindu.
– Vi ønsker å utvikle neste generasjon vinduer som både skal holde bedre på varmen og slippe inn mye mer lys enn dagens vinduer, sier daglig leder Tor Lømo-Hansen ved rørosbedriften.
- Vi vil at framtidas vindu skal gi bedre utsyn og mer lys med samme åpning i veggen. Det vi ønsker å finne ut sammen med forskerne er hvordan vi kan utvikle enda tynnere karmer og rammer til vinduene, sier Lømo-Hansen, og understreker at materialet til vinduene også i framtida skal lages i glass og tre.
- Vi nærmer oss 150 år og bygger produksjonen vår på håndverk og solide snekkertradisjoner, men vi må også tenke nytt i måten vi gjør ting på.
Ett av hovedmålene med samarbeidsprosjektet mellom Røros dører og vinduer og SINTEF er å utvikle energieffektive høykvalitetsvinduer med lang levetid som samtidig skal være enkle å montere.
Utfordrer dagens standarder
Mye av fokuset i prosjektet har altså vært å utvikle tynnere profiler til Rørosvinduets karmer og rammer. For i et moderne bygg er det faktisk vinduene som gir det største varmetapet, i nye vinduer isolerer rammen og karmene dårligere enn selve glasset.
For et standardvindu med ytre mål på karmene på 100 x 100 cm, så vil «framtidsvinduet» fra Rørosvinduet kunne øke glassflaten fra 6400 cm2 til 7744 cm2, som vil gi en glassflate som er over 20 prosent større.
- Dette gir ikke bare mer lys, målet er at det nye vinduet også skal gi økt isolasjonsevne. Dette altså på grunn av at moderne glass isolerer så godt at det største varmetapet skjer gjennom treet i rammen og karmene. Det er dette vi ønsker å gjøre noe med, og det utfordrer dagens standarder, sier Tor Lømo-Hansen.
Betinger ny produksjonslinje
Han understreker at det fortsatt er et stykke veg å gå før jakten på «framtidsvinduet» når målene som er satt for forskningsprosjektet.
- Vi er både optimistiske og entusiastiske, men vi drar ikke noen konklusjoner før vi er i mål. Det kan også hende at vi beslutter å forske enda mer før vi konkluderer. Men om alt går slik som vi drømmer om, så kan vi være klare til å starte opp produksjonen av det nye vinduet i løpet av første halvår i 2023.
- Det betinger betydelige investeringer i en nyere og mer automatisert produksjonslinje. Vi har foreløpig anslått investeringene til 15-20 millioner kroner. Det er den mest optimale løsningen, men vi kommer også til å vurdere ulike mellomløsninger, sier en engasjert Tor Lømo-Hansen.
