Tore Gran (77) var i litt over 16 år leder av bransjeforeningen Norske Trevarer. – Av og til har jeg tenkt at jeg skulle tatt noen ekstra år i trevarebransjen. Jeg har fortsatt en del av hjertet mitt der, smiler den spreke 77-åringen fra hjemmekontoret sitt i Horten.
- Jeg hadde 16 fantastiske år i norsk trevarebransje, og sjøl om det ble nærmere 1600 reisedøgn i løpet av de årene, så angrer jeg ikke på noen av dem. Det er veldig mange flotte mennesker i trevarebedriftene, men jeg tror nok bransjen fortsatt står overfor ganske krevende utfordringer.
Tore Gran (77) er en ringrev i norsk trevarebransje, etter 16 år som øverste leder i bransjeforeningen Norske Trevarer. Nå nyter han spreke pensjonistår hjemme i Horten, der vi har utfordret han om å bla litt bakover i trevarebransjens minnebok.
- Jeg hadde bakgrunn fra Norema-systemet i 25 år og var markedsdirektør der da jeg gikk over til trevarebransjen. Jeg lærte mye og likte meg godt i Norema også, men det er ingen tvil om at jeg har lagt igjen litt av hjertet mitt i trevaren. Jeg ble veldig glad i den bransjen der, smiler Tore Gran fra hjemmekontoret sitt i kystbyen ved Oslofjorden, midt imellom Holmestrand og Tønsberg, i det som nå heter Vestfold og Telemark fylke.
- Veldig krevende tider
- Det kunne være litt turbulent til tider, men litt temperatur må det jo være om det skal bli framdrift på ting. Da jeg kom inn i trevarebransjen i 1995 levde Norge fortsatt i etterdønningene av finanskrisen på slutten av 80-tallet, og trevarebedriftene hadde vært igjennom nærmest ufyselig vanskelige tider, om vi kan beskrive det på den måten.
Uroen i bransjen gikk også på hvilken organisasjonsmessig tilknytning trevarebransjen skulle ha, og spesielt blant de mindre bedriftene var det mye motstand mot at trevarebransjen skulle knytte seg til NHO-systemet.
- Det var veldig mange som meldte seg ut, og jeg tror vi var nede i 175 bedrifter da jeg kom inn på midten av 90-tallet. Det var en kraftig omstilling fra å være godt over 400 medlemsbedrifter, og vi skjønte at vi måtte gjøre noe drastisk for å bygge opp igjen tillit og entusiasme ute blant bedriftene. Det var da tallet på reisedøgn gikk i været, forteller Tore Gran.
- Vi bestemte oss nemlig for at vi måtte besøke samtlige av bedriftene rundt om i landet, ikke minst de som hadde meldt seg ut. Vi måtte lytte til dem, høre på hva de mente de trengte av oss, og så måtte vi også prøve å blåse liv i lokalforeningene igjen. For her var det jevnt over minimalt med aktivitet på den tiden.
- Trengte bedre forsikringsordninger
Men målet om økt aktivitet i lokalforeningene var vanskelig å få til uten å først øke antall medlemsbedrifter i trevarebransjen.
- Derfor ble det å være ute på vegen en førsteprioritet for oss. Jeg var mer ute i bedriftene og i møter med lokalforeningene enn jeg var på kontoret, og det ble kanskje slik også i fortsettelsen. Jeg satt alltid med følelsen av at vi fikk mye igjen for at vi brukte tid ute blant bedriftene, jeg tror det var det som skulle til for at vi fikk bygd opp igjen forståelsen for at vi trengte en sterk bransjeforening for norske trevarebedrifter.
Norsk trevarebransje består først og fremst av små og mellomstore bedrifter, og Tore Gran ble ofte møtt av argumentet om at det var for dyrt å være medlem i forhold til hva bedriftene følte de fikk igjen av medlemskapet.
- Strategien ble derfor å skaffe medlemmene flere økonomiske fordeler gjennom medlemskapet i Norske Trevarer. Derfor gikk vi i dialog og forhandlinger med forsikringsselskapene med mål om å sikre bedriftene våre gunstige bransjeavtaler, slik at de faktisk sparte penger på å bli med i bransjeforeningen igjen, sier Tore Gran.
- Det var spesielt innen yrkesskadeforsikringen og bedriftsforsikringen at det var mye penger å hente for bedriftene. Dermed satte vi oss i bilen igjen, og sammen med forsikringsselskapene besøkte vi så mange bedrifter som vi kunne rekke over. Dette gjorde at vi i løpet av et par-tre år vokste fra rundt 175 medlemsbedrifter til rundt 375 bedrifter.
- Så dette førte altså til nærmere 1600 reisedøgn på 16 år. Var det verdt det?
- Absolutt, det er kanskje det jeg husker tilbake på med aller mest glede nå i etterkant, alle bedriftene vi besøkte og alle menneskene vi møtte. Det er jo relasjoner det meste handler om, og da må man være villig til å bruke tid på det. Det kunne sikkert være slitsomt innimellom, men det er ikke slik jeg tenker tilbake på det nå. Det er de gode minnene som sitter igjen.
- Det er ti år siden du sjøl jobbet tett på norsk trevarebransje. Hva tenker du nå, sett fra pensjonistens ståsted, ser det bra ut for norske trevarebedrifter?
- I ettertid har jeg tenkt at jeg gjerne skulle tatt noen år til i trevarebransjen, og det sier vel litt om hva jeg føler for denne bransjen. Utover det skal jeg være forsiktig med å ha altfor bastante analyser, men det er jo et uomtvistelig faktum at norsk trevarebransje fortsatt består av mange dyktige, dedikerte bedrifter og håndverkere som kjenner faget sitt ut i fingerspissene.
- Dette er trevarebransjens store styrke, hjertet og kunnskapen som ligger i denne bransjen. Men det er nok også bransjens store utfordring, det at det er en bransje som består nesten bare av små og mellomstore bedrifter. Det er noen få store aktører som jobber i et større marked, også i eksportmarkedet, men utover det er det i all hovedsak mindre bedrifter som lever av et marked i sitt eget distrikt, sier den tidligere trevarelederen.
- Dette kan være vel og bra, men det er samtidig sårbart. Så lenge nordmenn fortsetter å bygge hus og hytter og bruke penger på å restaurere og pusse opp, så vil de mindre håndverksbaserte bedriftene alltid ha livets rett. Flinke fagfolk og godt håndverk vil det alltid være bruk for.
- Men samtidig sitter jeg med en følelse av at framtida i enda større grad vil handle om økt lønnsomhet og større enheter, noe som i så fall vil betinge at trevarebedriftene må samarbeide enda mer og søke nye samarbeidskonstellasjoner. Tradisjonelt er norske håndverksbedrifter og norsk vareproduserende industri dyktigere på å produsere og lage god kvalitet enn de er på å bygge opp merkevarer og løfte produktene sine ut i markedet, sier 77-åringen.
- Og så er det enda et viktig moment jeg vil trekke fram. Det vil være behov for mange dyktige mennesker om norsk trevarebransje skal lykkes i framtida. Derfor må man aldri gi opp arbeidet med å utdanne dyktige fagfolk både i snekkerfaget og håndverket ellers, men også innen moderne produksjon, salg og markedsføring.
Dette er den første i rekken av intervjuer med personer som har betydd mye for bransjen og er en del av vår historie. Gi oss gjerne innspill på andre intervjukandidater.
