Halvard Høilund-Kaupang har de siste årene vært leder for fag- og teknologiutvikling i Norske Trevarer. Ved nyttår startet han opp i ny jobb ved rådgivningsselskapet Mindshift AS i Oslo.
– Det nye bygningsenergidirektivet i EU vil få stor betydning også for Norge og for norsk trevarebransje. Det er det ingen som helst tvil om.
Halvard Høilund-Kaupang har de siste årene vært leder innen fag- og teknologiutvikling i Norske Trevarer. Fra nyttår gikk han over i ny jobb i rådgiverselskapet Mindshift AS i Oslo. Innsiktsarbeidet med EUs nye bygningsenergidirektiv ble dermed en av de siste oppgavene i jobben i norsk trevarebransje.
- Det har vært veldig lærerike og spennende år. Jeg gleder meg til utfordringene som nå står foran meg i Mindshift, men jeg kommer til å savne mye av det jeg ble en del av gjennom årene i norsk trevarebransje.
Ny versjon av bygningsenergidirektivet
Det er den tredje store endringen av bygningsenergidirektivet som EU nå har blitt enige om, og som kan innebære ganske betydelige energiomstillinger også i Norge.
- Norge har på ingen måte vært en pådriver med å implementere de to første versjonene av EUs bygningsenergidirektiv, heller tvert imot. Til forskjell fra forordningene i EU, så er jo direktivene slik at hvert enkelt land selv kan bestemme i hvor stor grad direktivene skal implementeres, sier Halvard Høilund-Kaupang.
- Norge har implementert den første versjonen, men ventet til i fjor med å implementere deler av det andre direktivet, selv om det ble vedtatt i EU i 2010. Det nye direktivet forventes å bli vedtatt i EU i løpet av 2024, og deretter følger implementeringen.
- Men selv om Norge har vært sent ute med de to første versjonene, ser ting litt annereledes ut nå. Det er større oppmerksomhet rundt energi, og andre forordninger som Taksonomien i EU vil gjøre det nødvendig å implementere flere deler av det nye direktivet. Jeg tror også det er uklokt å melde seg ut av det EU driver med gjennom å finne på særnorske løsninger, mener Høilund-Kaupang.
Sterk fokus på eksisterende bygg
- Det nye bygningsenergidirektivet vil føre til langt sterkere fokus på energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse og økt bruk av lokal solkraft. Direktivet trekker også opp nye linjer for ENØK-tiltak i nye bygg, særlig med tanke på lokal kraftproduksjon, men direktivet vil få veldig stor betydning for hva som må gjøres med eksisterende bygg. Her handler det om å tvinge de dårligste opp på et akseptabelt nivå, ikke premiere de beste.
- Dette vil bety mye for byggenæringen i hele EU-området, og over tid vil det bety mye også for norsk trevarebransje. For eksempel vil det gi nye og store muligheter innen utskiftinger av vinduer. Direktivet kan også få betydning for næringsbygg og fabrikker. Gamle fabrikkbygninger som lekker varme kommer ikke utenom, heller ikke trevarebransjen, mener Halvard Høilund-Kaupang.
- Så her er det altså både utfordringer og store muligheter. Alt av oppvarming gjennom fossil energi ønskes faset ut, og så godt som alle næringsbygg over en viss størrelse vil måtte investere i solkraft innen 2030 om direktivet tas inn i sin helhet.
- Så gjenstår det jo å se hva som faktisk implementeres. I Norge har vi ingen enorme reduksjoner i egne utslipp gjennom disse tiltakene, men det er mange gode tiltak som i sum kan frigjøre elektrisk kraft til andre formål.
