- Gamle og «håpløse» bygninger kan få nytt liv hvis de restaureres for aktiv bruk, sier Knut Olav Lie i trevarebedriften Lunden heiltre i Sogn. Her med det gamle skolehuset i Flåm fra 1862 i bakgrunnen, som nå skal bli kafé. Bak der igjen det gamle samvirkelaget i Flåm, som er ombygd til snekkerverksted og butikk.
I over 40 år har Knut Olav Lie jobbet med å reparere, restaurere og revitalisere eksisterende bygg. Nå mener han det er på høy tid, og vel så det, at vi begynner å tenke nytt i Norge om det å verne hus og bygninger.
- I noen tilfeller så må vi verne for å konservere og ta vare på det vi verner, slik at det får en ren museal verdi. Men i de årene jeg har holdt på i dette faget, så har det blitt mer og mer tydelig for meg at vi må tenke nytt på dette området, mener Lie, som har bodd størsteparten av sitt yrkesaktive liv i Aurland i Sogn.
- Det er veldig strengt og konservativt hva vi kan gjøre med verneverdige bygg. Vernemyndighetene er konservative og konserverende i sin utøvelse og forståelse av sin rolle, og jeg mener de overser viktigheten av at de byggene vi verner i større grad må vernes gjennom at byggene tilrettelegges for å kunne brukes.
- Det er gjennom daglig bruk at vi sørger for å ha et løpende vedlikehold av byggene våre. Det innebærer at vi må tilpasse vernet etter bruken, samtidig som vi må tilpasse bruken slik at vi tar vare på byggets verneverdi.
Utdannet møbelsnekker fra Dovre
Knut Olav Lie utdannet seg som møbelsnekker ved det som nå heter Hjerleid handverksskole på Dovre, og jobbet etter det ved de Heibergske samlinger på Kaupanger i Sogn.
- Nærmest ved en tilfeldighet fikk jeg på begynnelsen av 80-tallet spørsmål om jeg kunne restaurere et gammelt bygdetun. Siden det har jeg blitt bare mer og mer opptatt av det å reparere, restaurere og revitalisere eksisterende bygninger.
- Men ikke bare det. Jeg har også blitt mer og mer overbevist om at vi må gjøre slik de måtte gjøre det i tidligere tider: De tilpasset byggene sine opp igjennom årenes løp til den bruken de hadde, og dermed ble mange av byggene også tatt godt vare på.
- Så igjen: Skal vi ta vare på mye av den verneverdige bygningsmassen vi har i Norge, så må vi i mye større grad tilpasse byggene til den bruken byggene har. Dette er mitt mantra. Aktiv bruk er den aller viktigste formen for vern.
Vil løfte debatten
Knut Olav Lie er opptatt av at denne tematikken i langt større grad løftes fram og diskuteres, samtidig som det settes fokus på hva som skal til av fagkunnskap, håndverk og kompetanse for å vedlikeholde, reparere og restaurere eksisterende bygninger i Norge.
- Skal vi revitalisere det vi har av verneverdige bygninger, så er det avgjørende viktig at vi vet hva vi gjør. Jeg har sett veldig mye rart opp igjennom årene, og ofte er det mangel på kunnskap som ligger til grunn for det.
- I tillegg er bygningsvern også et viktig bidrag i klimapolitikken. Det er jo mye mer klimavennlig å ta vare på det vi har på en god måte, i stedet for at vi river det ned og bygger nytt. Denne diskusjonen er en del av tematikken om bærekraft og klima, som jo er den aller største utfordringen vi står overfor.
- Jeg tror det kan bli veldig mye å gjøre på dette området i framtida, men da må vi altså først få løftet opp diskusjonen rundt denne tematikken. Denne debatten håper jeg også norsk trevarebransje ønsker å være en del av, oppfordrer Knut Olav Lie i trevarebedriften Lunden heiltre.
