Snekkerlaugenes tradisjoner kan med sine privilegier spores tilbake til 1600-tallet. Den norske Handverks og Industriforening som ble stiftet i 1871 hadde kun enkeltmedlemmer, men ikke faggrupper. Flere år senere ble det dannet faggrupper, bla. Byggsnekkermestrenes Gruppe i Kristiania i 1898.
Stor overproduksjon i mellomkrigsårene førte til konkurs for en rekke store trevarefabrikker. Dette var blant de forhold man ville motarbeide ved å stifte en landsforening. Etter krigen var etterspørselen meget stor, og med mindre svingninger helt frem til 1969 på grunn av gjenreisningen. Allikevel gikk entreprenører konkurs pga. hard konkurranse og manglende kapital, og det oppsto ofte tvister i leveringsforhold. I 1953 vedtok derfor årsmøtet at i saker som antas å ha betydning for faget kan arbeidsutvalget beslutte at NTL bærer inntil 50% av utgiftene til juridisk bistand.
Tilgangen på snekkerimaskiner stoppet opp under krigen, og senere valutamangel begrenset maskin tilgangen sterkt. Gjennom Handverkerforbundet søkte NTL om å få utvidet valutakvoten for maskiner fra Sverige. Mange søkte om å starte trevarefabrikk på grunn av det store behovet for byggevarer til gjenreisningen, og NTL fikk i stand en etableringskontroll hvor styret vurderte alle søknader. Dette førte til at de fleste ikke ble anbefalt på grunn av mangelen på materialer og maskiner.
I perioden fra 1969 økte konsentrasjonen i byggevirksomheten ved at ferdighusfabrikker og større entreprenører hadde utbyggingen i større områder med mange boliger. For spesialfabrikkene med stor kapasitet og standard produksjon var dette en fordel, mens bedrifter med blandet produksjon måtte i større grad rette seg mot bestillingsmarkedet og servicearbeider. I 1970 økte boligbyggingen til over 40.000 boliger og de neste 5 årene mellom 43.000 til 44.700. Så falt igangsettingen av nye boliger til 21.000 i 1990, og varierte fra 15.600 til underkant av 20.000 fra 1990-2000.
Som bransjeorganisasjon for trevare- og snekkeribedrifter ble Byggsnekkerienes Landsforening stiftet 27. mai 1940 av lokalforeningene i Drammensdistriktet, Oslo og Østfold. I 1948 ble navnet endret til Norske Trevarefabrikkers Landsforbund - NTL.
På ekstraordinær generalforsamling høsten 1990 vedtok NTL tilslutning til NHO med over 2/3 flertall, men ble avvist av NHO på grunn av for liten størrelse. I samarbeidet med MPL ble så et forslag til organisasjonsoppbygging utarbeidet for en samlet kombinert forening for Møbel- og Trevarebransjen. Dette forslaget falt på NTLs generalforsamling i 1991, da man fant det mer ønskelig med en tilknytning til byggebransjen. STAF valgte imidlertid en sammenslåing med MPL.
NTL forhandlet deretter med en nylig etablert paraplyorganisasjon innenfor NHO, Byggeindustriens Landsforening (BL), med fem andre bransjeforeninger tilsluttet. Dette ble godkjent på ekstraordinær generalforsamling høsten 1991 med tilslutning til NHO gjennom BL fra1. januar 1992. BL ble i 1998 slått sammen med Bygghåndverkerne og Entreprenørene til paraplyorganisasjonen Byggenæringens Landsforening (BNL). Ved oppstarten deltok 12 ulike bransjeforeninger i BNL.
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund endret navn til Norsk Trevare i 2011 og til Norske Trevarer i 2018. Foreningen rundet 80 år i 2020.